Foto: Salten Aqua

Bodø Næringsforum mener regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruksnæringen må utsettes og endres

Bodø Næringsforum og Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) representerer en samlet sjømatnæring, både havbruksprodusenter, og leverandørindustri, i tillegg til over 500 medlemsbedrifter og eiere fra næringslivet i Bodøregionen.

Vi mener:

1. Utsett forslagene om grunnrenteskatt på havbruk. 

2. Skal man innhente grunnrente fra sjømatnæringen, bør regjeringen utrede andre modeller, feks Færøysk modell. 

3. Sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser som sikrer vekst, ikke nedbygging av havbruksnæringen. Sats på næringen!

Næringslivet i bodøregionen er svært bekymret over den kraftige konkurransevridningen næringen nå belastes med, med i hovedsak en tredobling av skatten, og som gir en langt høyere beskatning enn konkurrende land vi sammenligner oss med. Det er redusert investeringstakt i 2 av 3 næringen på over 17 milliarder i Nordland fylket, den største andelen i vår region. Dette er prosjekter som er lagt på is eller stoppet i sin helhet. I tillegg så har man ikke tatt høyde for den reduserte aktiviteten og risikoen som rammes av leverandørnæringene til havbrukssektoren. 

Vi vil komme med forslag og anbefalinger som følgende: 

1. Utsett forslagene om grunnrenteskatt på havbruk Norge har gode tradisjoner for brede skatteforlik i Stortinget som står seg over tid.

Det er, og har vært viktig for stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet i Norge. Dagens høringsforslag på grunnrenteskatt på havbruk er det stikk motsatte. Utsett forslaget om grunnrenteskatt på havbruk. 

Vi er svært kritiske til prosessen og måten grunnrenteskatt for havbruk har blitt innført, spesielt innretningen av modellen. Nivået og innretningen vil etter våre medlemmer og eieres tilbakemeldinger være svært skadelig for havbruks- og leverandørnæringens utvikling i Norge. Både nivå og innretning vil få store og negative ringvirkninger for investeringer og verdiskaping, fordi det innebærer en massiv inndragning av privat risikokapital som er avgjørende for vekst- og innovasjonskraft i både havbruk og en rekke andre næringer, både tilstøtende industri og andre næringer som får tilført kapital takket være lønnsomhet i havbruksnæringen. 

Vi reagerer sterkt på innføringen, samt innføringstidspunkt. Havbruksnæringen er Nord-Norges, og Nordlandskystens viktigste næring, og en av de største eksportnæringene i landsdelen. Denne næringen har betalt tilbake i form av enorme ringvirkninger av arbeidsplasser, aktivitet, verdiskaping og sysselsetting langs hele kysten, spesielt i Nordland. Våre bedrifter i sjømatnæringen har ikke stilt seg motvillig mot å bidra med mer til fellesskapet, men en slik skattlegging som grunnrenteskattens modell legger opp til er svært uheldig. Den setter arbeidsplasser i fare og rokker ved selskapenes incentiver til å investere i, samt hente kapital til å utvikle vår viktigste næring. 

Vi vil på det sterkeste anbefale regjeringen og Stortinget til å utsette innføringen av grunnrenteskatten på havbruk. Om man skal innføre en slik skatt, så må det først konsekvensutredes og utformes en modell, FØR man innfører og vedtar den. 

2. Skal man innhente grunnrente fra sjømatnæringen, bør regjeringen utrede andre modeller, feks Færøysk modell 

BRUS og Bodø Næringsforum er enige med en samlet sjømatnæring og viser til forslaget fra Sjømat Norge om å vurdere utredning av færøysk modell for innhenting av grunnrente. 1 av 3 Færøyene har innført en statlig avgift for havbruksnæringen. Avgiftsgrunnlaget er månedlig slaktevekt multiplisert med gjennomsnittlig spotmarkedspris hos Fish Pool. Vi vil anbefale at faktisk pris legges til grunn for en norsk modell. Avgiftssatsen varierer avhengig av prisen. 

På Island er det også innført en lignende modell. Det vil være en styrke dersom rammevilkårene for havbrukssektoren er så like som mulig mellom produsentlandene rundt Nordsjøen. Sjømat Norge mener at denne modellen vil være mer egnet for havbruksnæringen. Den kan tilpasses norske forhold ved at produksjonskostnadene knyttes til ulike områder langs kysten. Dermed fanger den opp regionale biologiske forhold som påvirker lønnsomheten. Den har også en viss form for overskuddsbasert løsning i seg. Modellen er lett å administrere for både myndigheter og de enkelte selskapene. Sjømat Norge mener at denne modellen er å anbefale, men ønsker også den bedre utredet. 

3. Sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser som sikrer vekst Sjømatnæringen er vår regions viktigste næring. 

Den sysselsetter langs hele kysten og bidrar med enorme ringvirkninger. I tillegg har vi en sterk og voksende leverandørindustri som blir hardt rammet. Det er avgjørende at skatte- og avgiftsnivået til næringen er forutsigbar og at rammebetingelsene kan stoles på. Skal næringen vokse i produksjon må en kunne forvente at skattenivå er riktig og utformet sammen med næringen, og ikke utenom næringen med tilbakevirkende kraft. 

Regjeringen har lagt opp til å innføre nytt skatteregime med tilbakevirkende kraft. Ny skatt skal iverksettes fra 1. januar 2023. Høringsfrist på forslaget er satt til 4. januar 2023. Regjeringen har forespeilet at det skal komme en proposisjon, som skal behandles i Stortinget i løpet av våren 2023, mest sannsynlig nærmere sommeren 2023. Vi vil påpeke at dette medfører at bedriftene skattlegges fra 1. januar 2023 basert på et skatteregime de ikke kjenner til. Dette er hverken stabilt eller forutsigbart. 

Ettersom regjeringen har et forventet proveny for 2024 kan det etableres en tidsavgrenset overgangsordning som sikrer fellesskapet de samme inntektene som i regjeringens forslag. Denne kan bestå av en økning i den eksisterende produksjonsavgiften for 2024. I og med at avgiften i motsetning til skatten forfaller til betaling i 2024, vil man sikre staten proveny også for overgangsåret. 

Generelle betraktninger og konklusjoner fra næringslivet i Bodøregionen 

Om regjeringen og Storting allikevel skal innføre grunnrenteskatt for havbruk, så burde det være en forutsetning at innretning er investeringsnøytral. Dagens forslag med kontantstrømbasert overskuddsmodell er IKKE investeringsnøytral. Dette skyldes næringens høye grad av vertikal integrasjon og iboende asymmetri mellom investeringer og verdikjedemarginer på tvers av skattesoner, i tillegg til ordningen med kjøp av vekst kombinert med bunnfradrag. 

Innføringen bidrar til å sette næringens bærekraftarbeid i fare, med det grønne skiftet, og det skremmer investorer bort fra å ville investere i næringen.

Uten at man ser på innretningen ved formuebeskatning, så rammer dette ekstra hardt for det norske eierskapet i næringen. Regjeringens forslag vil i verste fall i vår region bidra til at selskap forvitrer, legges ned eller skattetilpasses til et dårligere utfall for samfunnet for øvrig. 

Det totale skattetrykket blir svært skadelidende for havbruksnæringen.

Enkelte selskap melder om samlet skattetrykk på over 130 prosent. Dette er selvsagt skattetrykk som ingen private virksomheter vil kunne leve med over natten, ei heller havbruksnæringen. 
Stabilitet og forutsigbarhet.

En forutsetning for vekst og verdiskaping i sjømatnæringene er å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Dagens forslag bryter med denne norske gode tradisjonen. I tillegg er tilliten i det internasjonale investormarkedet sterkt svekket. Norge har vært oppfattet som stabilt og forutsigbart for investorer både hjemme og ute. Denne tilliten har nå fått et alvorlig skudd for baugen.